Hei, hvem er du?

På tå hev

Det var en av de travle dagene. Du vet, en sånn skikkelig travel en. Så travel at det ikke er tid til å reise seg fra kontorstolen for å haste videre.

Da er det fint med regulerbart arbeidsbord. På sånne dager er det bare å ha det i konstant hevet posisjon så jeg holder meg på tå hev.

At hensikten med regulerbare bord er å variere arbeidsstillingen for å redusere risikoen for belastningsskader er uinteressant. Sånne dager er det bare tåhev som gjelder.

cup-1009225_1280Denne travle dagen ble jeg brått og faktisk litt brutalt, må jeg bare si, avbrutt av en blid stemme. «Jeg er ferdig for dagen, jeg», kvitret den blide.

«Ville bare takke for en finfin dag. Jeg er så glad for å få jobbe med deg. Håper du får en fin kveld!», smilte den blide og forsvant ut døra.

Plutselig var det ikke lenger en skikkelig travel dag. På et blunk ble det en ekte gladdag. Du vet, en sånn dag som legger seg som gyldent legende teppe over travelhet og stress og utilstrekkelighet.

Det ble en dag å ta frem og pusse blank når det er behov for solskinn i mørkeste mørketid.

En dose gledeskromosom

Dagen etter var en skikkelig kødag. Jeg sto i kø på bussen, og i butikken sto jeg selvsagt i den tregeste kassakøen.

På treningssenteret var det også kø. Garderobeskapet jeg ALLTID bruker var opptatt. Apparatene jeg liker best så ikke ut til å bli ledige på lenge.

Jeg forlot muskelsalen og priste meg lykkelig for at jeg for en gangs skyld hadde tatt med badedrakt og svømmebriller.

I stedet for styrkeløft fant jeg altså veien til bassenget. Eller, for å være ærlig, så er nok det en overdrivelse. Jeg hadde ingen planer om svømmetak. Det var nemlig kø i bassenget også.

I det herlige, store boblebadet derimot, der var det verken overfylt eller køtendenser. Der satt det bare en fornøyd 20åring med skjeve øyne.

«Hei», sa den fornøyde og rakte frem hånda. Selv om han begrenset seg til fornavn, var dette mildt sagt noe mer formelt enn forventet.

Et bortvendt blikk ville vært mer i tråd med norsk væremåte i møte med ukjente. På en god dag kan vi til nød spandere et kort nikk.

Jeg er godt oppdratt, så jeg hilste høflig tilbake og kunne endelig synke ned i boblende, varmt og stressfritt vann.

Den fornøyde lot meg ikke slippe så lett. Jeg måtte først beundre hans blå treningssekk som sto i trygg nærhet ved veggen.

Deretter vinket jeg til tanta som ventet utenfor glassfasaden mot resepsjonen. Han smilte så bredt og stolt mot henne at jeg ikke kunne la være.

Så satt vi der i samme varmtvann og vekslet noen flere smil i ny og ned. Det ble ikke sagt mange ord. Han var ikke av dem som oppfylte annonsenes krav til god formuleringsevne og rikt ordforråd.

Det var da heller ikke nødvendig. Med et kromosom mer enn meg og mange flere smil, endret han en kløende kødag til en smilende goddag.

Og selvsagt reiste han seg og tok meg i hånda og bukket adjø da jeg gikk. Jeg smilte da. Jeg smilte lenge etterpå. Og jeg fikk uvanlig mange smil tilbake.

Ringer i vann

Noen få ord. Et varmt smil. Ingen baktanker, men stort mot. For det er modig å smile til fremmede. Det er modig å forstyrre en travel kollega.

Det er modig å gjøre seg sårbar ved å vise andre hva de betyr for deg.

Tør du? Vil du?

Hvis du trenger varme ord og et smil, så gi det selv. Du vil oppdage at det sprer seg som ringer i vann. Og gjør det ikke det, ja da er du kanskje på feil sted med feil folk.

Kristin Grimstad

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Del innlegg

Facebook

Følg Oss På Facebook!

Abonner på nyheter og tips fra Grimstad HR:

loading...

Nyheter